Presidenten ønsket velkommen til 24 medlemmer.

Han tente 2 lys: ett for Fred og Frihet, ett for Vennskap.
Arne Omholt har fødselsdag 22. februar. Vi gratulerer!
Navnedager i dag: Frøydis, Frode og Fatima.

Historiske begivenheter på denne dag:
1861:  Victor Emmanuel ble italiensk konge
1930:  Pluto oppdaget av amerikaneren Clyde Tombaugh
1932:  Japan erklærte Mandsjuria som uavhengig fra Kina
1965:  Gambia ble selvstendig (fra Storbritannia)

Norsk historie:
1700:  Siste døgnet i den julianske kalender i Norge/Danmark
1914:  Naturvernforbundet stiftet (Landsforeningen for Naturfredning i Norge)
1952:  Hjallis ble olympisk mester på skøyter i Oslo; 1500 m.
1990:  Johann Olav Koss ble allround-verdensmester på skøyter (Innsbruck)

 Ordet ble gitt til Bjørn Blokhus for ”ego-foredrag”.

Først litt om hans liv før UD: var veldig aktiv i idrett; fotball, tennis, ski og båting. Artium i 1966, studfag, Garden; startet på jusen i 1968. Har hatt mange jobber. Har jobbet på verft, på lager, som lastebilsjåfør, vært til sjøs, jobbet i bank. Var 4 år i Bergens Tidende. Hadde jo lyst til å bli i hjembyen Bergen.

Men ble av en venn anbefalt å søke en ledig jobb i UD. Der var det 78 søkere til 12 jobber. Men han fikk jobb, - og ble i UD i 40 år! Det høres kanskje fantasiløst ut å ha en jobb i nesten 40 år. Men faktisk er det omtrent som i Forsvaret: man skifter jobb omtrent hvert 5. år – og skifter bosted.

Da han hadde fått jobben fikk han ”audiens” hos ekspedisjonssjef Egil Amlie. Av ham ble han formant om 2 ting: ”Sørg alltid for å ha 100% ryggdekning og bekjemp alltid Jens Evensen!”  Fortalte om innviklede forhandlinger som Amlie/Evensen hadde hatt med Danmark, og at Amlie hadde gått bak ryggen på sin sjef og kontaktet utenriksministeren.

I den såkalte ”prøveperioden” i UD måtte man ut i verden. Bjørn ble sendt til København (hadde kanskje ønsket seg å komme litt lenger ut). Men København er jo en pen by. Der traff han Pål Koht, som hadde vært ambassadør bl a i London og hadde sin siste stasjon i København.  Selv ble Bjørn presse- og kulturatteché; dessuten som ad hoc forsvarsattaché. Danskene var ikke så opptatte av Norge på den tiden. Men han hadde tilgang til en viktig presseklubb, der han regelmessig traff journalister fra alle de største europeiske avisene. Fortalte om mange morsomme og interessante oppdrag i denne tiden; - bl a en rekke oppdrag til Norge som reiseleder for mange av disse journalistene. Tok dem med ”over hele Norge”.  Hadde en gang med seg en gruppe av danske journalister fra de største avisene. Nevnte en morsom episode fra statsminister Willocs kontor.

Vi fikk hver høst besøk fra Forsvarets Høyskoles hovedkurs. Deltagerne fikk også komme til dansk forsvars overkommando og ble briefet; for det meste ugradert, men også noe graderte opplysninger. En av deltagerne en gang var Arne Treholt. Det var en mottagelse for alle i ambassaden, og én mann manglet. Det var Arne Treholt; han var ute og jogget. Senere fikk man spørsmål fra POT om Treholt på noe tidspunkt hadde vært ”ute av synet”. Og det var det jo. På den måten hadde vi vært med på litt av opprullingen av Treholtsaken.

Bjørn fortalte også om en konflikt som kom opp mellom Danmark og Norge i denne tiden; strid om hvorvidt Jan Mayen var stor nok til at man kunne begjære en havrettslig sokkel rundt øygruppen. Danskene henviste til ”Rock All”, som var en liten, britisk klippeformasjon. Men ved å printe ut et kart fra Gyldendal/Aschehougs nye konversasjonsleksikon kunne Norge vise til at Jan Mayen var like stor som 2/3 av Bornholm.

Så var det slutt i København. Hadde egentlig blitt forespeilet jobb i en liten ambassade (som egentlig ikke var en ambassade ennå) i Kuwait. Men den ble oppgradert og Hans Wilhelm Longva fikk stillingen. I stedet fikk Bjørn tilbud om jobb i Rabat i Marokko.

Rådspurte seg med ambassadør Aagaard i København, som anbefalte ham : ”Ta det! 3 års ferie og innlagt franskkurs!”  Han tok stillingen. Måtte håndhilse på kongen, som sa at ”forholdet mellom Norge og Marokko er godt, - men helt uten substans”.

Fortalte flere morsomme episoder også fra Marokko; bl a vedr et pavebesøk en sommer.

Men så var det hjem til Norge til dårlig betalt jobb. Var innom pressekontoret for NORADs administrasjon en tid. Så ble han ansatt som pressetalsmann for statsråd Bondevik. Det var UDs eneste informasjonskanal ut.

En fordel med stillingen var at ”man fikk med seg alt”.  Satt som regel på utenriksministerens kontor under møter. Fikk opplæring i TV-presentasjoner av Nils Gunnar Lie. På den tiden startet ”gulfkrigen”, og Bjørn måtte til NRK nesten daglig. Plutselig var han blitt rikskjendis, og folk hilste på ham på gaten og i forretninger! Så ble det regjeringsskifte – like før jul i -89. Thorvald Stoltenberg ble utenriksminister. Han bodde lenge på toppen av SAS-hotellet, mens huset han skulle bo i ble pusset opp.

I denne forbindelse fortalte Bjørn en del morsomme historier. Stoltenberg gikk til kontoret fra hotellet og ble ofte stoppet på gaten av folk som ville ha et råd. Thorvald var glad i mennesker og tok alle henvendelser og spørsmål på alvor. Han var en mild person, men kunne bli fryktelig sint ”når terskelen var nådd”. En gang slo han i veggen, slik at tapetet revnet!

Så reiste han til Genève og jobbet litt med Thorvald Stoltenberg. Byen er vakker og luksuriøs, men virker som ”kunstig”, fordi du treffer jo aldri en sveitser. Det er bare utlendinger der. – Men så ble Bjørn bedt om å delta på den internasjonale konferansen om hvalfangst. Norge var nærmest en ”persona non grata”; ingen likte oss. Bjørn skulle forsvare Norges sak i pressen. I den forbindelse refererte han en morsom historie om Steinar Bastesen, - som hadde tatt seg til konferansen på egen hånd.

Bjørn var ofte med Stoltenberg på reiser; fortalte et par morsomme episoder.

Ble sendt til Indonesia, der han fikk en opplevde den voldsomme tsunamiulykken i 2004. Forferdelig katastrofe; 230 000 døde.

Bjørn var senere ambassadør flere steder; bl a i Øst-Timor  og Marokko. Men så rakk ikke tiden til mer. Stor applaus!

Presidenten slukket de 2 lysene og minnet om neste møte. Vel Hjem!

Publisert av Kent-Arne Andreassen 19. februar 2019